Vigdis,Loke og Duracells hjemmeside

                                                   

Nå er det min tur til å prøve ut hvordan hjemmesider fungerer. Velkommen inn hit for å lese om meg og mine!

 

JEG KAN IKKE TVINGE DERE TIL Å SKRIVE EN HILSEN I GJESTEBOKA..MEEEEN, JO FØRRESTEN DET KAN JEG!!!  Så SKYNT DÅKK å skriiiiv

Oppdateringer:  Bloggen oppdateres så ofte eg gidd...

07.12.09: Min elskede Lokegutt sovnet inn kl.12.50 i mamma sitt fang. Elsker deg høyere enn himmeln, gutten min!!!!

 

Når et dyr som har stått oss nær dør, begynner det sin vandring mot regnbuebroen...

 

Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe rundt og leke med hverandre.

Det er nok av mat, vann og solsinn der, som sørger for ar våre venner er varme og fornøyde.

 

Alle dyr som har vært syke og gamle, får tilbake helse og styrke.

De som har vært skadet eller lemlestet, blir gjort hele og sterke igjen,

akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

 

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en ting:

Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem

- noen de måtte forlate.

 

Alle løper rundt omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper

og ser mot horisonten...

 

Blikket blir klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.

Plutselig løper han bort fra de andre.

Flyr over gresset så fort beina kan bære han.

- fortere og fortere...

 

Han har fått øye på deg og når du og din elskede møtes igjen,

klynges dere til hverandre i usigelig lykke.

- for aldri mer å skilles!

 

Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet og hånden din kan igjen kjærtegne det elskede hodet.

og enda engang ser du inn i disse trofaste øynene til barnet ditt som så lenge har vært borte fra livet ditt,

- men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

 

Så vandrer dere sammen over regnbuebroen....